Har man lyst til å høre på noe nytt, setter man seg gjerne ned og lytter til en ny plate. Du lytter til noe du ikke har hørt før, noe du ikke har oppdaget enda. Du blir kjent med musikken.
Kanskje oppdager du noen harmonier som fenger mer enn andre, en takt som svingte litt ekstra, kanskje var det et vers som sa noe som du lenge har ønsket å sette ord på. Kanskje var det en tone som rørte ved noe i deg.
Du kan lytte til gamle plater fordi du også liker gammel musikk. Men plutselig har du oppdaget en strofe du ikke hadde hørt før, en ny tone som rørte ved noe i deg. Noe som gjør deg glad. Men du måtte lytte litt ekstra for å oppdage det fordi du hadde hørt musikken så mange ganger.
Hvis man har lyst kan man lytte til nye mennesker man møter. Man må bruke tid for å få høre de fineste harmoniene, men man kan ikke avbryte for da går takten i stå. Takten i noe et menneske har reflektert seg frem til og som setter ord på mer enn du selv har klart. Kanskje fordi du lytter, så finner du noe nytt. Du graver og du finner gull.
Hvis man har lyst kan man lytte til mennesker man har kjent lenge, eller mennesker som har levd lenge. Kanskje sier de noe du ikke har hørt før, kanskje viser de deg en følelse du ikke har kjent på. Men du må ha tida til å være der og til å lytte når de sier det.
Å lytte kan ofte være bedre enn å prate selv. Kanskje det er derfor vi har fått to ører, men kun en munn.
2 kommentarer:
Godt sagt, Ragne! Jeg ble glad av å lese innlegget ditt. :)
Musikk er virkelig noe man bør sette av tid til. Kun lytte og være og la musikken fortelle deg noe.
så bra:) alt man kan lære og nyte av å lytte:D
Legg inn en kommentar