Det nærmer seg..

Rett før jul ble stua vår ferdig. Vi har skrapa tapet, tatt ned panel, skrapa to lag til tapet, satt opp strie, lagt panel, lagt lister, sparkla, mala, mala og mala. Og det har gitt resultater!


Vi har gitt gangen og soverommet samme behandling og nå gjenstår gjesterommet/barnerommet. Det får vi ta litt på sikt, for nå nærmer det seg såpass at far i huset også trenger litt ro før det blir ny sjef i huset.

Taklistene er isopor! Et til nå ukjent listemateriale for oss. Lettere å sette opp og innmari fine syns vi!

Vi har fått låne en gammel seng som har vært i slekta til min mann helt siden farmora hans var liten. Hennes far laget den til henne og siden har alle Guii`er ligget i den. Siden mini er første barn i neste Guii-generasjon er det utrolig stas at vi får låne senga. Den har fått et nytt malingsstrøk, men er fortsatt like fin! Ekstra stas er det at man kan trekke den ut når ungen blir lengre;) Nå mangler ny madrass så er den klar til bruk.


Ellers håper jeg alle koser seg i julen!:)

bussen

Det er ofte fullt på bussen. Det er ofte stappfullt på bussen. Likevel er det noe edelt ved det å reise seg for de som trenger å sitte mer enn en selv. Gamle, folk med barn, folk med krykker etc. Jeg forundrer meg stadig over hvor lite folk tenker på at gravide kunne trengt et sted å sitte. Nå er jeg riktignok i god form, og klarer som regel å stå de stoppene jeg skal. Men har fortsatt til gode at folk reiser seg for meg på bussen.

Dagens oppfordring: Ikke glem de høygravide på bussen!

Julelegende. Verdt å lese!

«Den hellige natten», (utdrag)

S.Lagerlöf

Det var en gammel mann som gikk ut i mørket for å låne ild. Han gikk fra hus til hus og banket på. -Kjære, hjelp meg, sa han. -Hustruen min har nettopp født et barn, og jeg må gjøre opp ild for å varme henne og den vesle.
Men det var dyp natt, og alle menneskene sov. Ingen svarte ham.

Mannen gikk og gikk. Til slutt fikk han se et ildskjær lyse langt borte. Han vandret da etter det og så at ilden brant ute i det fri. En flokk hvite sauer lå og sov rundt bålet, og en gammel gjeter satt og passet på dem.
Da mannen som ville låne ild, kom fram til sauene, så han at tre store hunder lå og sov ved gjeterens føtter. De våknet alle tre da han kom, og åpnet de store gapene sine, som om de ville til å bjeffe, men ikke en lyd hørtes. Mannen så hårene reiste seg på ryggen av dem og de skarpe tennene lyste glitrende hvite i ildlyset. Han så at de kom styrtende mot ham. Han kjente at en av dem glefset etter benet hans, en etter hånden hans og en hengte seg i strupen på ham. Men kjevene og tennene som hundene skulle bite med, ville ikke lystre dem -og mannen led ingen skade.

Nå ville mannen gå videre for å få det han trengte. Men sauene lå så tett sammen, rygg mot rygg, at han ikke kunne komme fram. Da steg mannen opp på ryggen til dyrene og vandret fram til ilden på dem. Ingen av dyrene våknet eller rørte på seg.
Da mannen var nesten framme ved bålet, så gjeteren opp. Det var en gammel, sint mann som var gretten og hard mot alle folk. Da han så en fremmedkar komme, rykket han til seg en lang, spiss stav som han pleide å ha i hånden når han gjette buskapen sin. Den kastet han mot mannen. Staven fór hviende rett mot ham, men før den traff, vek den til side og suste forbi og langt ut på marken.

Nå gikk mannen bort til gjeteren og sa til ham: -Kjære, hjelp meg og la meg få låne litt ild. Hustruen min har nettopp født et barn, og jeg må gjøre opp ild til henne og den vesle.
Gjeteren ville si nei, men så tenkte han på hundene som ikke hadde kunnet skade mannen, på sauene som ikke hadde løpt fra ham og på staven som ikke ville treffe ham. Gjeteren ble litt redd og torde ikke nekte ham det han bad om. - Ta alt du trenger! sa han til mannen.
Men bålet hadde nesten brent ned. Det var verken ved eller kvist igjen, bare en stor haug med glør. Den fremmede hadde verken ildskuffe eller øse som han kunne bære de røde glørne i. Da gjeteren så det, sa han på nytt: - Ta alt du trenger! -og han var glad fordi mannen ikke kunne bære med seg noen ild.
Mannen bøyde seg ned, plukket glør fra asken med bare hendene og la dem i kappen sin. Glørne svidde verken hendene hans da han tok i dem, eller kappen
hans. Mannen bar dem bort som om det hadde vært nøtter eller epler. Da gjeteren som var sånn bark og hissig kar så alt dette, tok han til å undre seg: -Hva kan dette være for en natt; når hundene ikke biter, sauene ikke er redde, spydet ikke dreper og ilden ikke brenner? Han ropte den fremmede tilbake og sa til ham: - Hva er dette for en natt? Hva kommer det av at alle ting viser deg barmhjertighet?

Da sa mannen: - Jeg kan ikke si deg det, dersom du ikke selv ser det. Han ville gå sin vei, så han snart kunne få tent opp ild og varmet hustruen og barnet. Da tenkte gjeteren at han ville holde øye med mannen så han kunne få rede på hva alt dette skulle bety. Han reiste seg og fulgte etter ham, helt til han fant fram til hjemmet hans.
Da så gjeteren at mannen ikke hadde så mye som en stue å bo i, men hadde kone og barn liggende i en hule i fjellet. Der var ikke annet enn nakne, kalde steinvegger. Gjeteren tenkte at det stakkars, uskyldige barnet kanskje ville fryse i hjel her i hulen. Skjønt han var en hard mann, ble han rørt og syntes han fikk hjelpe barnet. Han løsnet skreppa fra skuldrene, og fram fra den tok han et mykt og hvitt sauskinn. Han gav det til den fremmede mannen og sa at han skulle la barnet sove på det.
I det samme han viste at han også kunne være barmhjertig, ble øynene hans åpnet. Han så det han ikke før kunne se, og hørte det han ikke før kunne høre. Han så at rundt omkring ham stod en tett skare av små engler med sølvvinger. Hver og en av dem hold et strengespill i hånden, og alle sang med høy røst at i natt var frelseren født - han som skulle berge verden fra synd.
Da forstod han at alle ting var så glade den natten at de ikke ville gjøre noen noe ondt. Det var ikke bare rundt gjeteren det stod engeler - han så dem overalt. De satt inne i hulen og utenfor fjellet. De fløy under himmelen. De kom gående på veien i store flokker, når de gikk forbi stanset de og så på barnet.
Det var slik jubel og glede, sang og lek. Alt dette så han i mørke natten, der han før ikke kunne se noen ting. Han ble så glad over at øynene hans var blir åpnet, at han falt på kne og takket Gud.

- Men det den gjeteren så, det kunne vi se, vi også, for englene flyr under himmelen hver julenatt - om vi bare formådde å få øye på dem.
-Dette skal du huske på, for det er så sant som at jeg ser deg og du ser meg. Det er ikke lys og lamper det kommer an på, det legger ingen vekt på måne og sol. Det som er nødvendig, det er at vi har slike øyne som kan se Guds herlighet.

Streif av sommerfuglvinger

Siden jeg har kalt bloggen min streif av sommerfuglvinger, noe som skal antyde streif av noe vakkert, vil jeg herved dele en nydelig opplevelse jeg ble forunt i dag.

Jeg skal slutte med klassen min til jul fordi jeg går ut i svangerskapspermisjon, og i dag hadde vi juleavslutning. Jeg hadde øvd inn litt underholdning med klassen og da vi var ferdige, bryter en av de mest stille jentene ut og sier: Men vi er ikke ferdig enda! Vi har en sang til deg, Ragne.

Og så synger de om at jeg er den beste lærern, men har baby i magen. At jeg skal ha barn, men ikke dem. Og at de er bare sju år, men kommer til å savne lærern sin. At de er veldig veldig glad i meg. Det var utrolig koselig!

Jeg ble helt fullstendig satt ut.

Jeg visste at min gode kollega Kari hadde øvd inn et ellerannet med dem, men ikke at de skulle ordne alt sjæl på selve kvelden og at de sang helt sjæl uten hjelp! De var så flinke og gode!

Jeg er utrolig takknemlig for jobben jeg har og klassen jeg har hatt disse halvannet årene. Kommer til å savne dem!

Liv i bloggen..

LANG pause. Kall det mangel på inspirasjon eller et eller annet. Noe har det hvertfall vært. Har begynt å følge litt med på blogger igjen, og derav kom motivasjonen til å følge opp min egen!

Som så mange andre er jeg blitt en smule interessert i interiør.. Kan henge sammen med oppussing av leiligheten vår. (Har tidligere lett latt min mann ta seg av interiørbiten;) Men nå blir det andre bollær! Det blir hvertfall noen smakebiter fra leiligheten når den begynner å bli klar!

Og det kommer noen flere deiligheter over nyttår (det er bare en), så det er bare å glede seg:)

(Dette ble et utrolig lite gjennomtenkt innlegg til å være det første på 8 mnd, men vi får bare håpe på en bedre fortsettelse.)

Sol i hjertet

Sola vår er tilbake i sin fulle prakt og vi nordmenn kommer ut av våre huler for å innta plasser på restauranter, benker, parker og cafeer. Vi sitter tett i tett sammen og spanderer gjerne et ekstra smil til ekspeditrisen, eller kanskje de som sitter ved nabobordet. Kanskje er det en liten unge som griner og som for en måned siden kunne irritert vettet av deg, men som nå er jommen så søt alikevel; så du smiler til den også. Alt er egentlig til å le og smile av nå som varmen og sola har flyttet hjem til ditt vinterdvaske, hutrede vesen.

Energi. Får man mer energi av sol? Blir vi enklere å ha med å gjøre av sol? Blir vi mer ovenbærende med hverandre når vi får litt streif av sol på oss? Blir livet vårt generellt bedre av sol?

Det er jo fysisk sett riktig at vi har godt av å få lys på kroppen, vi samler D-vitaminer av solstrålene og vi blir mer våkne osv. Dette smitter såklart over på hvordan vi ser på hverdagen og utfordringene vi har hver dag.

Men over til noe litt dypere enn kun fakta; hva med sola vi har inne i oss? Sola som hjelper oss å vise medfølese og omsorg for hverandre. Som styrker empatien vår. Som gjør at vi går en runde ekstra med hverandre i steden for å gå rett i anklage mot hverandre. Sola som gjør at vi lar den som kom etter oss i køen i butikken gå foran fordi den bare har et par varer og du har en hel kurv.

Skinner den kun når det også skinner fra blå himmel?
Kan vi bestemme oss for å skinne selvom det er grått og surt ute?

Sol ute, sol inne.
Sol i hjertet, sol i sinnet.
Sol, bare SOL.

Lean on love

Skolen jeg jobber på hadde fått inn en seminarholder som snakket om positiv tenkning. Hennes hjertebarn var at man får det så mye bedre hvis man klarer å tenke positivt. Faktisk er det forsket på at mennesker som tenker positivt har det fysisk bedre! Hun poengterte også at man har det bedre sammen som mennesker når man fokuserer på at dager skal bli gode istedenfor å fokusere på at dager blir like dårlige som de forrige. Dette er viktig å ta med seg i skolehverdagen og ikke minst hverdagen.

Hun poengterte også at hvis man klarer å ha positiv tenkning om hverandre og sender hverandre positive meldinger, vil kjærligheten gjøre noe med forholdet mellom mennesker (dette var også knyttet opp mot skolehverdagen, men er absolutt relevant i privatlivet også). I denne sammenheng viste hun oss dette bildet, som heter Lean on love.
En kjærlighet som i denne forbindelse betyr at folk ikke er ute etter å ta deg fordi du vet de har bestemt seg for å tenke positivt. Ved å fokusere på og stole på at du kan "Lean on love" vil du kunne slappe av og vite at du er god nok uansett. Det er trygghet det!


Lean on love.

musikk...

Musikk overrasker igjen og igjen. Hva den gjør med oss selv og hva den gjør med andre. Det er noen slags musikk som nesten ikke er til å begripe og noen ganger er det nesten så man havner i en annen dimensjon når man hører musikk som virkelig når en.

I dag avsluttet jeg dagen hos 1. klassingene mine med å spille en sang på pianoet vårt. Dette var en melodi jeg lagde for noen år som egner seg godt som en rolig avslutning. Midt i sangen merker jeg at det skjer noe med stemningen i klassen. Elevene ser på meg mens de går fra samlingsring til pulten sin, og plutselig hører jeg at en av dem griner. Hva skjer nå, tenkte jeg, men visste at kollegaen min satt sammen med dem. Jeg hører hulking og stemningen begynner å bli temmelig spesiell. Da kommer en elev bort til meg og forteller at en av jentene gråter fordi hun syns det jeg spiller er så fint.

Jeg ble direkte satt ut. Sitter det ei og gråter pga musikk? Det er helt utrolig. Jeg pratet med henne etterpå og hun sa at det gikk bra med henne, men at hun syns det var så fint at hun måtte bare gråte.

Hun er 6 år.

Musikk er uten tvil noe som binder oss sammen. Gjennom musikk fikk jeg mer innsikt i hvordan denne jenta er skrudd sammen og det skapte en helt spesiell atmosfære i klasserommet for alle oss som var tilstede.

Jeg er fristet til å påstå at musikk får oss til å kjenne livet på en helt spesiell måte.