fortid, nåtid, fremtid

Noen sa en gang at hvis man ikke lærer noe underveis i livet har man ingenting for fremtiden og fortiden er bortkasta.

Selvom det ofte er slik at man tenker at alt var bedre før, så kan man ikke unnslippe den sannheten at den tiden man lever i akkurat nå blir den tiden du snakker om når det er gått noen år. Det er akkurat som man ikke vet hvor godt man har det i nåtiden fordi man tenker så mye på hvordan det var før. Det er et privilegie å kunne styre tiden selv og finne ut hva man prioriterer høyere enn andre ting.

På den andre siden går man gjerne og gleder seg til fremtiden. Man tenker at hvis jeg får gjort det eller det, så blir alt bra. Da har jeg fått til noe her i livet og hvis jeg får til det så blir jeg lykkelig. Det er lett å glemme at man faktisk driver å lever et liv her og nå som man også har "fått til".

Tilbake til utgangspunktet. Hvis man vil, lærer man så lenge man lever. Man lærer kanskje noe man kan bringe med seg videre fremover, noe som er med på å gjøre livet rikere, noe som kanskje gjør at man prioriteter annerledes eller det er noe som er med på å gjøre en lykkelig her og nå.

Dette noe kan gjøre at en i fremtiden synes det er godt å se tilbake på hva man brukte tida si på fordi det har har bidratt til at man er lykkelig nå. Man investerte dermed det man lærte i fortiden, fordi det gjorde en lykkelig i nåtiden som nå ligger frem i tiden.